Hva vi gjør

Hver onsdag, så sant det ikke er ferier eller slikt, møtes vi fra klokken 16:00 til 18:00 i Herredshuset. Da samles vi rundt langbord, spiser sammen og utveksler nytt. Etter måltidet starter vi fra der vi sist rundet av i musikk- og tegneprosjektene våre.

«I sammen»

Navnet I sammen er valgt med omhu. Ofte tenker vi at vi gjør ting for hverandre, at voksne gjør noe for barna, eller barna tenker at de gjør noe for voksne. Og at vi gjør dette med tanke på å nå et mål i fremtiden. For oss er det annerledes. Vi sikter mot å produserer opplevelser av tilstedeværelse her og nå (presence), og vi gjør det i sammen. Det vil si at de voksne ikke er med på I sammen bare for barna sin del, og følger barna til en aktivitet. Både barn og voksne er der for å skape noe i sammen. Det er egentlig ikke så vanlig. Det er heller ikke så vanlig å tenke at vi leker sammen. Men den fokuserte og granskende leken er en del av det å skape, det vet kunstnere. Og det er derfor en opplagt del av et kunstprosjekt som dette.

En god ting med å gjøre noe sammen voksne og barn er at voksne kan være rollemodeller. Barna lærer av å se på hva de voksne gjør. Det er aktiviteter der voksne kan være rollemodeller når vi skaper sammen som preger de innledende samlingene på I sammen (og kanskje kan barna med hell være rollemodeller for skapende voksne?). Når vi skaper vår spesielle tolkning av en sang eller at alle bidrar til å la tegnede rundinger folde seg ut på et papir er det strategier for å skape fokus på felleskapet, de skapende samhandlingsprosessene. Det har vært vanlig å tenke seg at kunsten skaper nærvær av det metafysiske Det andre. Vi tar mål av oss til å skape erfaringer med nærvær av De andre.

Musikken og tegningene er ulike måter å nå et felles mål på, nemlig fornemmelsen at vi kommer sammen for å ta del i det skapende, syngende og tegnende fellesskap. Vi overlater ikke kunst til praksiser og arenaer der vi selv ikke har adgang bortsett fra som ”publikummere” og konsumenter. Vi vil undersøke muligheten for å etablere et skapende felleskap på egne hjemmeområder. Å oppleve at vi synger sammen (og har gode musikere med på laget) vet vi er magi når det gjelder å etablere felleskap. Derfor vil vi synge mye, og samles i ringdanser, ikke minst i begynnelsen av prosjektet. Allerede på informasjonsmøtet erfarte vi at deltagerne synger godt, og at herredshuset er et godt rom å synge i. Vi kommer til å utvikle arrangementer for ”orkesteret”, og lage sangstemmer som klinger i sammen.

Agnetes visuelle utgangspunkt for denne delen av prosjektet – en stor sakte tegning –  stammer fra hennes eget tegneprosjekt «Stemme og øye» (2011- 12). Tegningen blir til gjennom en type meditativ tegneprosess uten planlegging eller tanke på forhånd om form, innhold, retning osv.. Med denne meditative tegneprosessen som metode, der utallige rundinger sakte blir til tydelig form, unngår vi det bedømmende blikk av «rett og galt», eller følelsen av å ikke kunne. Alle kan tegne en runding!

Vi søker å oppnå en felleskapsopplevelse ved å gjøre tegningen sammen. En tenker ikke på hva det kan bli eller hva det har vært, og det gir oss en mulighet til å være en del av felleskapet her og nå. Tegningen skrider sakte frem på den måten at store og små tegner samtidig på mange store ark, dag etter dag. Det krever tid og tålmodighet, utholdenhet  – men det gir muligheter for ro og kontempasjon, refleksjon og lykkefølelse! Avgrensningen av tegningen bestemmes i felleskap, gjennom spørsmål som: – Når er tegningen stor nok? – Hvor og hvordan skal vi avgrense formen? Beveger vi oss mot hveradre på arket, eller fra hverandre?

Det vil bli laget flere tegninger, i forskjellige formater. Vi vil også ta i bruk farge.

I sammen-tegningene vil vi senere i prosjektet kunne tas opp igjen når vi eksperimenterer med visuell og musikalsk komposisjon, på linje med det vi gjør under overksriften Midt i – og i mellom lyd og farge. 

 

«Midt i – og i mellom lyd og farge»

Sansning og tilstedeværelse

Vi bruker fargen i møte med marimba-instrumentene i et forsøk på å oppleve og oppdage sammenhenger mellom øyets og ørets sansninger.

Først vil vi produserer, samle og kategorisere en rekke «fargeprøver» (akrylmaling på papir), et fargeunivers som alltid har utgangspunkt i de tre grunnfargene. Vi vil undersøke fargenes karakter og mangfold.

På samme måte vil vi nærme oss klangfargene i musikken. Vi tar utgangspunkt i den store marimbaen som også er tredelt: et område for trelyder, et for metall-lyder og ett for glasslyder. Vi knytter hver del til en grunnfarge, og på samme som med fargen kan lydene blandes, mettes og nyanseres.

Til slutt lager vi en lang, lang felles-collage, som siden monteres på rull som sakte kan rulles ut og «leses» som et partitur til musikken vi fremfører på instrumentene våre.

 

«En samtale uten ord – setter spor i musikk»   

Gjennom hele prosjektperioden har vi gående «samtaler» – uten ord.

Vi deler oss opp i par eller lag, der to og to familier samarbeider.

– Vi snakker med hverandre via tegning.

Det foregår på den måten at to familier deler en tegnebok. En avsenderfamilie leverer fra seg en tegning som (helst) er laget av familien i samarbeid. Mottagerfamilien tolker i sin tur denne;  betrakter og diskuterer tegningen i sammen, før de så – i neste omgang – «svarer» på det de har fått, på neste side i boken.

Hva er det? – Hva minner det om?  – Det ga en assossiasjon til?… osv.

Man tegner sitt «svar» og leverer tilbake. Boken går fram og tilbake. Etterhvert vil følelsen av hvem som er avsender og hvem som er mottager skifte, alt etter tegningenes karakter og innhold. Dette gir en rar balanse og viss spenning i forhold til utviklingen av prosjektet. Overlevering mellom familiene gjøres hver uke.

Bøkene med «tegne-samtaler» vil etterhvert også være utgangspunkt for å utvikle sanger i fellesskap. Tony og de to familiene setter seg sammen og “tenker høyt” om tegningene med tanke på hva de har sett og erfart. Har det vært noe gjennomgående tema i tegneboken, en stemning, et tempo eller ord som beskriver assosiasjonene tegningene har skapt. På et slikt grunnlag vokser det fram sanger. Vi tenker oss at hver bok får sin sang eller regle, og at de to familiene øver inn resultatet i sammen. Kanskje lærer alle på I sammen noen av de nye sangene og reglene. Kanskje spiller vi inn noen?