Månedlige arkiver: mars 2014

Maleverksted: 12. Mars 2014

Varme siden av fargesirkelen

Farger fra annenetasje

Onsdag den 12.3 var en anderledes dag enn alle de foregående isammenkveldene. Vi var ikke helt sammen  – vi var delvis adskilt i fire grupper. Som et lite unntak valgte vi, Tony og jeg, å gjøre det på denne måten, både for å kunne få til en mer direkte og forhåpentligvis bedre formidling av noe faglige, men også fordi vi rett og slett er så mange, og det derfor hadde en helt praktisk grunn. Herredshuset har to etasjer. Vi lagde oss et maleverksted i annenetasje, og jeg fikk god assistenthjelp fra to Høvåg-malekursdamer. (Takk til Ingjerd og Helga!)

Formålet for det arbeidet vi gjør i maleverkstedet, er å få til et så stort fargearsenal som mulig  –  så mange forskjellige «fargeflak» vi kan klare, før vi setter i gang det store felles collagearbeidet, som kommer senere. Vi bruker  akrylmaling på papir. Familiegruppene denne onsdagen tok for seg den varme siden av fargesirkelen, og prøvde å blande så mye forskjellige nyanser som mulig innenfor spekteret: gult-orange-rødt-fiolett. Vi snakker om begreper som valør, ren/brukket farge, temperatur, osv. Det ble en ganske grisete og kaospreget seanse kanskje, men fin og morsom også! Og vi sitter igjen med veldig mange og fine fargeflak! Det lover godt.

Jeg må også nevne den store sakte isammentegningen. Dette arbeidet gikk sin gang i storsalen. Alle vet hva de har å gjøre… Det gir en tydelig her-og-nå-opplevelse for samtlige deltagere, både små og store, tror jeg.  Som et avtrykk av alle samlingene, avspeiles dette på et vis i tegningen i bloggen, og det er veldig interessant å følge med på hvordan den vokser og utvikler seg. Tegningen er fin!

Agnete

Her kan du lese litt om den tolvdelte fargesirkelen: trykk her

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Fra gult til rødfiolett12.3 kopi

Musikkverksted: 12. Mars 2014

Kunstnere og forskere deler ambisjonen om å bringe til veie nye erfaringer både for sansene og tanken. Å være dyktig kunstner eller forsker innebærer å ta vare på slike erfaringer slik at vi kan utvikle nye måter ”å bebo verden på”, som det heter. Når vi nå har gått i gang med å utvikle nye måter der voksne og barnehagebarn, erfarne og uerfarne kan spille sammen på for å høste erfaringer av felleskap, er vi inne i forskningens og kunstens verden. Det er en verden der lek, nysgjerrighet og alvor går hand i hand.

Per er nå ferdig med det siste snekkerarbeidet på det store instrumentet. Ni personer skal kunne spille samtidig på det. Takk til Per! Nå skal det bare grunnes og dekoreres før det er ferdig. Men vi kan begynne å spille allerede nå. Sittekrakker skal jeg lage til neste gang. Nå satt vi på det vi fant i herredshuset!

Voksne og barn lytter noe forskjellig til musikk. En del av det som er viktig for voksne er mindre viktig for barn. Tonetreff, harmonier og jevn rytme tror vi er mindre viktig når barn lytter til musikk. Til gjengjeld er dette svært viktig: klangen, dynamikken (veksling mellom sterkt og svakt) , tempo og fremdriften (som er noe mer sammensatt enn det enklere ”rytmen”). Og så er sammenhengen musikken inngår i viktig for barn, ikke minst bruker de sang og musikk til å skape og opprettholde relasjoner. Men det gjør vel vi voksne også, når vi tenker oss om.

Fordi barn lytter som de gjør er instrumentet laget for bruk på to måter. Vi har ett sett av staver som er stemt og ett annet sett som ikke gir noen skalafølelse. Det var de siste vi benyttet i går. Når tanken er å jobbe med klang, dynamikk og tempo funger de ustemte stavene best. Vi jobbet omtrent som Agnete med fargene. Vi hadde tre grunnklanger som vi lekte med å blande og nyansere.  Opprinnelig hadde jeg vært riktig så flink, syntes jeg, og lagd flere stor plansjer som viste hvordan vi skulle spille (grafisk notasjon).  Det gikk ikke mange minuttene før vi forsto at det ikke fungerte, særlig for de yngre barna. Men så i løpet av ettermiddagen kom vi frem til et tegnsystem/dirigering som virket løfterik. Dette er slik det skal være når vi utvikler noe nytt. Det vi ikke lykkes med er også betydningsfull og viktig lærdom! Det blir riktig spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Og en ting til slutt: Når vi er i den store salen i herredshuset er vi så mange samtidig at jeg har problemer med å huske navn. Det er bare å beklage. Når vi var i mindre grupper ble det så befriende mye enklere. Nå lærte jeg navn, og da er det som om vi kjenner hverandre bedre.

 Tony

12. Mars 2014

Forrige uke var det vinterferie her på Sørlandet, og vi hadde derfor ikke samling. Men denne onsdagen var Herredshuset fullt opp med både barn og voksne. Igjen var vi samlet rundt langbordene, og startet med å spise kjøttsuppe sammen. Videre ble denne samlingen lagt opp litt annerledes enn de forrige. Familiene ble delt i grupper, hvor noen spilte på instrumenter sammen med Tony og noen var på maleverksted sammen med Agnete. I tillegg ble også den store sakte tegningen i farge jobbet videre med. Neste uke bytter gruppene og vi fortsetter på begge verkstedene. 

Denne uken har vi derfor i tillegg til dette innlegget også lagt ut et eget innlegg fra malerverkstedet, og et fra musikkverkstedet. I disse innleggene kan du få lese noen refleksjoner fra både Tony og Agnete rundt det som skjedde på denne samlingen. Men vi vil gjerne også få kommentarer fra alle dere andre som var på samlingen. Hva er deres opplevelser og tanker rundt denne onsdagens samling eller prosjektet generelt? Sleng dere på i kommentarfeltet til innleggene.  

Marita

26. Februar 2014

Denne gangen blir det et lite brudd med bloggredaktør Maritas fortellerstemme. Marita lå med influensa sist, og nå er det jo også like før termin for henne, så Agnete og jeg kommer sikkert til å la høre fra oss på bloggen. Agnete er i Oslo og i full sving med å forberede utstilling, så denne uken fører jeg pennen.

Det er bemerkelsesverdig hvordan vi blir mer trente sangere. Jeg var lettet og glad etter første møte mellom bare oss voksne hvor vi ganske lett sang trestemt (Coca Cola). Men nå synger ungene også, alle sammen tror jeg. Sikkert mye fordi sangene synges i barnehagen også. Og alle (bortsett kanskje fra meg av og til) kan tekstene. Jeg kom jo ut av Mister Stille sist!

På denne samlingen sang vi en sang jeg går å pønsker på. Jeg hadde ikke (og har fortsatt ikke) noe tekst, bare et trestemt sangkomp til refreng klart, og vi øvde det jo inn ganske lett (Om tjatttja om tja, a tja tja ompatja.) Men så hendte det noe jeg synes var viktig. Ungene kastet seg inn i ringen og danset og sang. Det var jeg ikke forberedt på, og det var nydelig! Jeg så at vi voksne også merket oss dette øyeblikket. For meg er slikt sentralt for hva I sammen kan være, erfaringer med skapende felleskap som vi ellers ikke har tilgang til. Det minner om det filosofen Friedrich Schiller skrev på slutten av 1700-tallet: Mennesket leker bare når det i ordets fulle forstand er menneske, og det er bare helt menneske når det leker” . Takk til dere som bidro!

Og så jobbet vi videre med såkalte vokale clustere, altså stemmeklang. Jeg har arbeidet med slike clustere tidligere, men synes de klangene vi lager er uredde og likefremme. Men samtidig er det selvfølgelig fremmedartet. Hva skal det bli? Er det musikk når det ikke er en melodi eller en rytme? Vel, det er i hvert fall skapt fantastisk musikk med slike clustere. Hør for eksempel på YouTube:

http://www.youtube.com/watch?v=mIcO8fPspP0

Ellers arbeidet vi videre med En stor sakte tegning. Vi har lenge arbeidet på en utgave i sort/hvitt, men de to siste gangene har vi brukt rødt, grønt og blått.

Takk til Mette som lagde nydelig grønnsakssuppe mens jeg smørte snitter og Agnete dekket!

Tony